Øl på flasker
Hjemmebrygget øl blir ikke filtrert da det i stor grad går ut over smaken. Dette ølet har i motsetning til kjøpeøl derfor lang ettersmak og langt større fylde. Men det betyr også at alle flaskene vil ha noe bunnfall.
Hva gjør vi med bunnfallet?
Enten (vanligvis) bare behandler vi flaskene forsiktig slik at bunnfallet er intakt før vi begynner å fylle glasset. Vi passer da på å avslutte hellingen før bunnfallet blir med.
Eller (når vi har ølet på store flasker) så setter vi flaskene så kaldt som mulig før vi heller dem over på nye flasker, og da selvfølgelig uten bunnfallet. Disse flaskene kan vi så ta med på tur om nødvendig, uten at det gjør noe.
Leif Stana anbefaler også en metode der flaskene settes i fryseren i 20 min. Da vil bunnfallet fryse slik at hellingen over i en annen flaske blir enda enklere.
Hvis flaskene er blitt skaket på slik at bunnfallet er blitt rørt opp så bør flaskene få stå rolig i et par døgn. De vil da bli like klare igjen.
Hvordan får vi riktig kullsyrenivå i flaskene?
Før vi heller ølet på flasker så tilsetter vi ca 80g sukker pr dunk (pr 25 liter) Dette vil gjære ølet akkurat nok til at CO2 nivået blir riktig.
Dvs. hvis ølet ikke er gjæret ned lenger enn til FG1020 så kan en redusere sukkermengden noe, eller hvis en har gjæret ned til FG1010 så må en nok tilsette 100 g.
Denne ettergjæringen på flaskene er også med på å klare ølet.
Hvis en i ettertid synes at ølet har for mye eller for lite kullsyre så kan en regulere dette noe. Temperaturen ølet har når flaskene blir åpnet har mye å bety. Jo kaldere ølet er - jo mindre bruser det og jo mer av CO2en blir værende i ølet.
Etter mitt skjønn er også kullsyren riktigere i hjemmebrygget øl. Dette fordi vi lar gjæren lage kullsyren. Dermed blir selve boblene mindre og skummet mer kremet.