Ord og uttrykk om øl.

Det er noen begreper vi bruker i bryggeprosessen som kanskje ikke alle kjenner til.

OG

OG står for Original Gravity og er måleenheten vi leser av på en oechslevekt. Dette betegner tyngden på ølet og beskriver hvor mye sukker vørteren inneholder. Dette er i neste runde grunnlaget for hvor mye alkohol ølet vil ende opp med.

FG

FG står for Final Gravity og er måleenheten vi leser av på en oechslevekt.. Dette betegner tyngden på ølet etter at det er gjæret ut. Vi kan da se hvor mye av sukkeret som er blitt gjæret ut og på grunnlag av det regne ut alkoholprosenten.

Vørter

Når meskingen er over og vi så vasker ut sukkerstoffene av mesken med varmt vann, da er det vørteren vi ender opp med. Det er denne som kokes og gjæres for å bli til øl.

Mesking

Malten er jo korn av bygg som er spiret og tørket. I denne prosessen så er det blitt dannet enzymer som kan omdanne stivelse til sukker. Disse enzymene trer i kraft når malten blir fuktet og varmet opp til ca 65-70 grader. Og akkurat denne prosessen kaller vi meskingen. Meskingen er altså prosessen der vi omdanner stivelsen til sukker.

Mesk

Dette er malten som holder på å bli mesket eller som er ferdig mesket.

Alfasyre

All humle inneholder bitterhet. Denne bitterheten måles i prosent alfasyre. På grunnlag av denne prosenten kan vi regne oss fram til hvor bittert ølet vil bli etter hvor mye bitterhumle vi har brukt.

IBU

IBU står for International Bittering Units og forteller hvor bittert ølet er. Jo høyere tall, jo bitrere er ølet.

Der finnes nesten uendelig mange typer øl. De kan allikevel klassifiseres innenfor to hovedtyper øl: Lager øl og ale (engelsk øl)

Lager øl
Lager øl er det vi har mest av her i Norge: Pilsner øl, Bayer øl og juleøl fra de kjente produsentene er alle lagerøl. Også bock øl og export øl er lager.
Lager øl er gjæret på ca 10 grader eller lavere. Gjæren gir mindre smak til ølet enn det ale-gjær gir.

Ale
Ale er på fremmarsj inn i Norge. Mange har oppdaget hvor godt dette ølet faktisk kan være. Kjente typer her er: Pale ale, porter, brown ale, stout og weissbier.
Ale er gjæret på 18-23 grader. Gjæren her gir en mer fruktig smak til ølet.

Humle kokes med i vørteren for å gi bitterhet til ølet.

Humle er en plante som også finnes vilt i den norske naturen. Det finnes mange forskjellige typer humle som gir forskjellig karakter til ølet.

Humle som kokes i mer enn en halv time gir kun bitterhet til ølet. Vi kaller derfor humle som kokes lenge for bitterhumle. Det er store forskjeller i hvor mye bitterhet som er i de forskjellige humletypene. Mengden bitterhet måles i hvor mange prosent alfasyre humlen inneholder.

Humle som bare kokes litt (10-30 min) kalles smakshumle. Den vil avgi en frisk smak til ølet.

Humle som tilsettes helt på slutten, eller etter at kokingen er avsluttet, kaller vi aromahumle. Denne er viktig både for smak og for den aroma (lukt) ølet skal ha.

Humle kan også tilsettes etter at ølet er kjølt ned. Det kalles tørrhumling. Dette gir en råere humlesmak til ølet.

Malt er hovedingrediensen i øl. Malt er byggkorn som er fuktet slik at de har begynt å spire og deretter tørket igjen. Når bygg begynner å spire så dannes det enzymer som kan omdanne stivelsen i kornet til maltose (en type sukker)

Så kjernen i ølbrygging er å få omdannet stivelsen i malten til sukker og så gjære dette til en ferdig drikk.

Det finnes mange typer malt: Lagermalt, palemalt, Münchener malt, krystallmalt, sjokolademalt, svartmalt, hvetemalt, rugmalt og mange flere. Forskjellene ligger i forskjellige korntyper, forskjellig varighet på malteprosessen og forskjellig tørkeprosess og behandling etter at det er tørket.

Som en hovedregel kan en si at de fleste typer pilsnerøl er laget på kun lagermalt. Og de fleste typer lagerøl inneholder en hovedandel av lagermalt.
De fleste typer ale inneholder en hovedandel av palemalt.

Hveteølene (wit, weissbier og weissenbier, m.fl) inneholder opptil 50% hvetemalt. Resten er forskjellig type byggmalt. Det er kun i byggmalt at det er enzymer som omdanner stivelse til sukker