Det som har gjort dette begrepet dagsaktuelt igjen, er at mye flott utstyr for trykkgjæring av vørter har blitt tilgjengelig for hjemmebryggere nå de seneste par år. Det som før var en svært kostbar investering er nå rimelig og lett tilgjengelig for alle!
Eksempelsvis Fermzilla Allrounder, Kegmenter, eller ganske enkelt et Corneliusfat med serveringslokk og Blowtie/Spundit tilkoblet.
Felles for de overnevnte er at man enkelt kan gjære sitt øl eller cider under trykk. Dette har en lang rekke fordeler i forhold til ulemper.
I korte trekk så gir overtrykk i gjæringstanken et roligere gjæringsforløp uten bruk av temperaturkontroll. Dette er fordi trykk legger en demper på gjærens celledeling samt ester- og fuselproduksjon, som er hovedårsaken til et mye renere lukt- og smaksinntrykk etter endt gjæringsforløp.
Ølet trenger altså da ikke den lange modningstiden som ved tradisjonell gjæring, og fremstår som utgjæret og drikkbart i rekordfart!
For godt til å være sant tenker du sikkert?
Tja, ølet blir raskt drikkeklart, men man mister samtidig en del av gjærens egenskaper til å prege ølet med karakter og kompleksitet om man gjærer under trykk fra 1.dag. Man bør derfor unngå å trykkgjære øltyper hvor gjæren spiller en stor rolle i det totale smaksbildet, f.eks ved brygging av Weissbier, Belgiske- og enkelte Britiske øl.